Fidget spinner

På skolgårdarna ser man barnen snurra och trixa med den senaste trenden Fidget Spinner. En Fidget Spinner är en snurra bestående av ett kullager, med armar som hålls mellan tumme och pekfinger. Man sätter fart på snurran och med lite träning kan man få den att snurra i ett par minuter. Den sägs vara avstressande och vara till hjälp att öka koncentrationsförmågan. Produkten är liten och lätt och finns i många olika utföranden vad det gäller färg, form och material.

Populär leksak för alla

Den trendiga leksaken har tagit Sverige med storm och är på många håll slutsåld. Fidget Spinnern är en modern variant av en stressboll, men har fler användningsområden och kan används både av vuxna som barn. Den sägs kunna hjälpa till med koncentrationsförmågan, fokus, lugn och vara en hjälp för dem med till exempel adhd och autismspektrat tillstånd. Utöver det finns många sätt att hålla sig sysselsatt med snurran. Enklast är att snurra den mellan tumme och pekfinger, men det finns många andra tricks som att snurra den på näsan, stapla fler på varandra eller flytta den från hand till hand. Med populariteten laddas allt fler klipp upp på You-Tube, där man visar vilka olika tricks man kan göra. Bara fantasin sätter gränser.

Lätt att alltid ha till hands

Fidget spinners tar liten plats och är därför perfekta att ta med sig på resan. Det spelar ingen roll om det är tåg, bil eller flyg, den får helt enkelt tiden att gå snabbare. Perfekt för föräldrar som vill slippa få frågan om de inte är framme snart för femtioelfte gången. Även i hemmet är den bra, särskilt för rastlösa barn. ifö toalettstol sign 6860 är skön att sitta på men vad hjälper det när barnbenen är fulla med spring och det är svårt att komma till ro. En Fidget Spinner är därför perfekt vid toalettbesöken och du, det är okej för vuxna också, istället för mobilen eller tidningen. Denna leksak är otroligt lätt att rengöra, eftersom den är tillverkad i tåliga material som ska tåla tuffa tag.

Idrettsglede for barn med skjulte diagnoser

Visste du at barneidretten i dag er så konkurransepreget at det blir vanskelig for barn med skjulte diagnoser, som autismespekterforstyrrelse å delta? For disse barna er det vanskelig å lese sosiale koder, de sliter gjerne med angst og dermed forsvinner gleden ved å delta i skrekken for konkurransen og presset.

Idrett der fokuset er på å vinne

De aller fleste foreldre ønsker at barna deres skal få delta i en idrett. Både fordi alle barn og voksen har godt av å få bevege på seg og fordi drømmen om å være med i et fellesskap lever i beste velgående. Så er det slik at enten barnet ditt blir med på fotball eller håndball, eller kanskje innebandy, så kommer det unektelig et punkt der laget blir mer ambisiøst og vil vinne kamper de spiller mot andre lag.

Hva skjer da med barnet som ikke passer inn? Det blir i alle fall veldig tydelig at det er en forskjell. Individuelle idretter har mye av det samme. Det er konkurranser i turn og i friidrett. Det samme skjer om du deltar på et sykkellag eller i en skiforening. Er idretten stor og generøs nok til å ta vare på disse barna som har diagnoser som gjør konkurranser til en litt større utfordring enn hva som vanlig er? Er du en av foreldrene som står på sidelinjen og bidrar med heiarop og annen støtte kan et par gode Vagabond sko hos Skoringen være noe for deg. Føtter som skal stå lenge trenger godt fottøy!

Idrettsglede for alle

Idrettsglede skal være for alle, også for de med usynlige handikap som ikke alltid passer helt inn i det konkurransepregede idrettsamfunnet vi har. Heldigvis finnes det noen alternativer, selv om man kanskje må lete lenge etter dem. Speideren er noe mange har oppdaget. Her oppleves idrettsgleden ute i naturen. Andre har oppdaget sjakk, som jo er en mer individuell idrett og handler om hjernens yteevne. Kanskje det å dykke ned i en annen verden kan være noe? Da kan det være lurt å investere i dykkerklokker hos Uniwatches. Det finnes sikkert også mange andre alternativer, men generelt så må alle idrettsgrener bli flinkere til å favne vidt, slik at alle som har lyst kan få være med og kjenne gleden av at kroppen er i bevegelse og av at man lærer nye ferdigheter. Det er jo tross alt ikke bare det å vinne som teller, men også det å delta.

Alle skal med

At alle skal med bør være et motto som gjelder for hele idretten og ikke bare på papiret, men også i praksis. Barn som har skjulte handikap, som en autismediagnose, har også mye å bidra med. Og ikke minst vil de ha glede av å få være en del av idretten, om enn på sitt eget vis. Idrettsledere og foreninger må ha mot til å også ta imot disse barna. Først når alle er med kan vi snakke om reell idrettsglede for alle. Og det er vel dit vi helst vil, ikke sant?

Emil Vatne – rullestol ingen hindring

Hvordan ville livet ditt vært om du ble født syk og måtte tilbringe livet i rullestol? Hvilke interesser, hobbyer og lidenskaper ville du hatt? Ville lammelsen vært en hindring? Møt 16 år gamle Emil Vatne, han er en av dem som ikke lar seg holde tilbake.

Sikker og målbevisst
Å ikke kunne bruke bena har ikke stoppet Emil Vatne fra å gjøre det han vil. Det finnes mange stillesittende lidenskaper han heller kunne valgt. Alt fra billedkunst til dataspill, fra poesi til myntsamling. Men Emil ville ikke la seg begrense. Han valgte nemlig kjelkehockey, og han har ingen planer om å kunne drive med dette på hobbybasis. Han har planer om å gjøre en karriere ut av det. Drømmen er Paralympics og den unge gutten er godt på vei.

Hva er kjelkehockey?
I kjelkehockey tar man seg frem på en kjelke ved hjelp av to små køller med pigger. Sporten kommer opprinnelig fra Sverige og ble funnet opp i 1961 av tre rullestolbrukere på et rehabiliteringssenter i Stockholm. Det første mesterskapet fant sted 8 år senere. Etter mesterskapet spredte sporten seg til Norge, og dermed startet nabolandene etterhvert å konkurrere med hverandre. Kjelkehockey er i dag en av de mest populære grenene i de Paralympics og har spredt seg til store deler av verden.

Spenning for tilskueren
Er du en dedikert sportinteressert, men foretrekker å være tilskuer? Kjelkehockey er like spennende å se på som å delta i, uansett om du er funksjonsfrisk eller bevegelseshemmet. Mye av spenningen med å se på sport og konkurranser er å ha lagt noen penger i poten på forhånd. Det finnes nok av leverandører på nettet, og har du fått en Velkomstbonusen med bonuskode øker du sjansene dine veldig. Og selv om man ikke kan spille på kjelkehockey ennå finnes det nok av andre muligheter.

Emil har full fokus
På tross av sin unge alder har Emil Vatne allerede utmerket seg innenfor sporten sin. Han spiller på det norske landslaget i kjelkehockey, og ble kåret til kampens beste spiller da han scoret to mål mot Sverige nylig. Gutten fra Hordaland står opp klokken 5 for å trene før han går på skolen, og motiverer både bevegelseshemmede og funksjonsfriske som han har rundt seg med engasjementet og viljestyrken. Man kan vel trygt si at det blir spennende å følge med på Emils karriere videre.

Hvorfor er Emil lam?
Emil ble født med ryggmargsbrokk og dette er grunnen til at han er lam fra livet og ned. Sykdommen er også kjent som nevralrørsdefekt og gjør sånn at ryggvirvlene og ryggmargen ikke lukker seg skikkelig. I tillegg til lammelse kan dette også gi barna problemer med både tarmer og urinveier, og øke risikoen for vannhode. Allikevel varierer det hvor mye skade sykdommen gjør. Og som Emil Vatne har bevist for oss alle – sykdommer og hemninger trenger aldri være en hindring i livet.

La deg inspirere
Kanskje du som leser dette også har en sykdom eller hemning? Kanskje du har en psykisk lidelse som ikke synes på utsiden? Husk at det alltid finnes håp og muligheter der ute. Og om du ikke har noen av disse utfordringene har du i hvert fall ingen unnskyldning.

Boccia – en internasjonal handikap-idrett

Hva er forholdet ditt til sporten boccia? Kanskje du har hørt om sporten eller kanskje du også har prøvd å konkurrere litt. Boccia har blitt en populær aktivitet på sommerfester og familietreff. Men det er handikappede utøvere som virkelig har trykket sporten til sitt bryst.

Hva er boccia?
Reglene i boccia er ganske så enkle. Man spiller mot hverandre – enten en og en eller i lag på flere – og konkurrerer om å kaste kulene sine nærmest en liten målball. Målballen kalles ”grisen” og kastes ut på banen før man starter. Spillet er beslektet med petanque og bocce, kulespill som stammer helt tilbake fra det gamle Romerriket. Men selv om boccia kan spilles av alle har det blitt ekstra populært blant utviklingshemmede. Og ikke bare som en hobby heller.

Populært blant handicappede
Hvert år blir det arrangert NM i boccia for handikappede , et for lag og et for individuelle spillere. I tillegg har vi både EM og VM i boccia på det internasjonale nivået, og sporten har til og med også blitt en gren i Paralympics. Men hvorfor har det blitt så stort blant funksjonshemmede utøvere? Svarene kan være mange. Men det at man ikke er avhengig av å måtte stå, gå eller løpe for å delta kan ha mye med saken å gjøre.

Sport og spenning mens du sitter
Det er ikke bare i boccia man kan delta uten å være avhengig av å være 100% mobil. Det finnes mange spennende spill og aktiviteter du kan gjøre fra din egen stue, som du i tillegg kan ende opp med å tjene penger på. Har du hellet med deg kan du prøve deg på Mobilautomaten casino. Hvem vet, kanskje du oppdager en ny lidenskap og får en tykkere lommebok samtidig? Det er viktig å ha flere og varierte interesserer i livet.

Engelskmannen Nigel Murray
Det er kanskje ikke så mange som har hørt om engelske Nigel Murray, men innenfor boccia er han et stort navn. 52 år gamle Nigel går under kallenavnet ”Grandpa”, sitter i rullestol med cerebral parese, og har drevet med boccia siden 1990-tallet. Han debuterte internasjonalt allerede i 1999, og siden den gang har han blitt både engelsk mester tolv ganger og britisk mester syv ganger. Klassen han deltar i er BC2, en av klassene utøvere som har cerebral parese deltar i.

Vidunderbarnet David Smith
En annen brite som har skilt seg ut i boccia er David Smith. David har også cerebral parese og sitter i rullestol, og 27-åringen deltar i klassen BC1. Noe som er spesielt ved David Smith er at utøver begynte å spille boccia allerede da han var bare 6 år gammel. Derfra gikk det bare oppover og siden har han deltatt i både EM, VM og Paralympics. Med 6 gullmedaljer, 3 sølvmedaljer og 3 bronsemedaljer har absolutt denne utøveren noe å være stolt over.

Ikke la deg holde tilbake
En funksjonshemning er ingen grunn til å ikke gjøre det du har lyst til. Og som vi ser med David Smith, jo tidligere du starter med noe jo bedre blir du. Alder er heller ingen hindring, om man skal dømme etter Nigel Murray som ikke har planer om å slutte med det første.

Søvn er også en del av treningen

Er du en av de som trener mye i løpet av ukens gang? Da vet du helt sikker også, hvor viktig det er at du sover godt om natten. Sover du dårlig, klarer du ikke å konsentrere deg og mister mye energi. Hvilket ikke er optimalt, hvis du skal kunne prestere bra. Vi mennesker sover faktisk i gjennomsnitt en tredjedel av livet og da er det vel ganske essensielt at vi også bruker tiden fornuftig. Søvn er en viktig del til god helse og at vi generelt har det bra. Kvalitetssøvn er både bra for psyken, sunnheten, livskvaliteten og selvfølgelig også fysisk. Men ikke minst for vår egen sikkerhet. Om vi ikke sover nokk, mister hjernen fokus, og vi kan gjøre ting, som setter oss i stor risiko fordi vi ikke er oppmerksomme nokk. Sjansen for skader er også mye større når du ikke er veluthvilt.

I barn og tenåringsårene er søvnen også viktig for å utvikling både fysisk og psykisk.

Også trening og søvn går hånd i hånd. Du får faktisk ikke noe godt ut av treningen, hvis du ikke sover nokk eller bra nokk for den sags skyld. Er du ikke uthvilt, vil du fort miste motivasjon og fokus til treningen, hvilket også påvirker resultatene dine.

 

Hvor du sover spiller også en ganske stor rolle. Du tenker kanskje at du sover like bra i sofaen, men det gjør du faktisk ikke. Kvalitetssøvn får du kun når kroppen ligger behagelig, derfor er det viktig at sengen du ligger i passer til din kropps behov.

Mange opplever at de ikke sover godt om natta, snur seg utallige ganger og skylder ofte på psykiske forhold, som stress. Noen glemmer, at madrassen du ligger på kan ha en stor skyld i at du ikke ligger bra. Det lønner seg å investere i en god madrass. Hvis du allerede er ganske fornøyd med den sengen du har, kan du faktisk velge å kun investere i en overmadrass. Overmadrassene kan som regel plasseres ovenpå den madrassen du har i forveien, og du kan da få en god kvalitets overmadrass uten å måtte bytte ut hele sengen. En kvalitets overmadrass er som regel litt dyrere, men garanterer også at du ligger godt og holder i mange år. En god madrass kan også hjelpe deg, hvis du har ømme og vonde muskler og ledd. Disse kan både forhindres eller i hvert fald minimeres, hvis du har en madrass, som passer til din kropps behov.

Er du litt usikker på, hvilken madrass du bør velge, finns det alltid råd å hente. Du kan se hva andre i din situasjon har valgt og spørre om hjelp fra eksperter, som ut fra dine ønsker og behov, kan anbefale deg den helt riktige overmadrassen.

Hos www.overmadrasser.com finner du et stort utvalg av overmadrasser. Både den myke memory-skum, som former seg etter kroppsvarme og sørger for at du får en god og uforstyrret søvn og lateksmadrasser, litt fastere madrasser, som både er miljø og allergivennlige.

Idrettsglede for alle

 

Idrett skal være for alle, og idrettsgleden skal ikke dempes av vonde sko. Enten man bare trener for moro skyld, eller man konkurrerer på banen, skal skoene være tilpasset formålet, og de skal være behagelige å bruke. Gode sko hjelper deg å prestere bedre.

Rett sko til rett person

Ingen er like, det gjelder også føttene våre. Det er ikke slik at alle typer sko passer til alle mennesker, og det er mer enn bare skostørrelse du må tenke på. Noen bruker innsiden av fotsålen mer enn utsiden, andre bruker utsiden av foten mest. Dette må du ha i tankene når du skal kjøpe sko. Hvis du er usikker på om du går mest på utsiden eller innsiden av foten, kan du finne et par slitte sko, og se hvor sålen er mest slitt. Det er den delen av foten du tråkker mest på. Fortell dette til de ansatte i butikken når du skal kjøpe sko, og finn ut hvilken type føtter skoene passer til.

Hvor skal du trene og konkurrere?

Athletic young adult girl focused on a fitness training with ropes at the gym

Du må også tenke på hvor treningen og konkurransene foregår. Hvis du løper på hardt underlag, trenger du god demping i skoene. Hvis du løper i skogen, er godt grep viktigere enn demping. Gode sko hjelper deg å unngå smerter og skader, mens feil sko kan gi deg smerter og gnagsår. I verste fall kan feil sko øke risikoen for skader. Derfor bør du legge stor vekt på å velge de rette skoene. Hvis butikkene der du bor har lite utvalg, kan du kjøpe sko på nett. Der finner du et større utvalg, og ofte er prisene lavere enn i vanlige butikker. Når du handler på nettet slipper du også å gå rundt i et utall butikker for å finne de perfekte skoene. Du kan til og med søke på akkurat den typen sko du vil ha.

Sko og idrettsglede

Hvis du trener og konkurrerer med gode sko på føttene, glemmer du helt at du har på sko. Trener du med vonde sko, er skoene alt du tenker på. Derfor har skoene stor betydning for idrettsgleden.

Idrettsanlegg

Idrettsanlegg er en plass hvor en kan utfolde sine evner og talenter, trene og holde seg aktiv. Vi har flere typer idrettsanlegg i Norge og de deles ofte inn i fire forskjellige kategorier. 1. Nærmiljø anlegg er først og fremst beregnet på nærmiljøets behov for trening, lek og mosjon for alle og ikke på konkurranser osv. 2. Kommunale haller som er beregnet på idretts turneringer og mesterskap for alle som deltar på alle plan. Som regel er kommunale haller større enn nærmiljø anlegg ettersom de skal romme publikum ol. I tillegg til selve banen som blir spilt på. 3. Fylkesanlegg som er beregnet på større konkurranser som større mesterskap på tvers av landets fylker hvor forskjellige lag reiser for å møtes i kamper og turneringer. 4. Den fjerde og siste er: Riks anlegg eller internasjonale anlegg som er beregnet på kamper mellom lag fra forskjellige land. Idrettsanlegg kan inneholde forskjellige typer haller, baner ol. F.eks. er en svømmehall én type idrettshall. Vi har idrettsanlegg ute som inneholder kunstgressbaner, grusbaner, friidrettsbaner osv. Vi har haller som bowlinghaller og skøytehaller. Ulike typer idrettsanlegg dekker de forskjellige typer idrett og hobbyer, og er også med på å fremme aktivitetstilbudet for alle. I Norge har vi veldig mange idrettsanlegg og vi skal se nærmere på noen av dem. I Stavanger finner vi en svømmehall som brukes til svømmestevner og trening i vann for de i distriktet som har behov for det, men den er også åpen for publikums bading og svømming for dem som bare ønsker å kose seg og holde seg aktiv i vannet. Det beste er at vi får flere og flere anlegg i vårt langstrakte land som er tilrettelagt for deg som har helt eller delvis funksjonsnedsettelse.

Nye idrettsanlegg

I Norge bygges det stadig nye idrettsanlegg fordi befolkningen øker og interessen for idrett øker blant unge.A amputee swimmer diving off the starter block into a indoor pool. Etter hvert når områder bygges ut må vi ha nye lokale anlegg for å holde skoler og idrettsforeninger med baner og trenings lokaler. Norge blir også større innen en del idrettsgrener og trenger da nye og større haller til f.eks. mesterskap, landslags kamper osv. I Stavanger måtte de bygge ny hall til Stavanger Oilers siden de trekker mye publikum og derfor krevde en større hall. Når nye haller og idrettsanlegg bygges er det som regel alltid innvendinger og problemer på veien. Disse må utredes og ordnes opp i. Mange faktorer må vurderes for at det skal bli best mulig i forhold til både hygiene, økonomi, regler for bruk og ikke minst bruk for alle i samfunnet. Det kreves litt ekstra planlegging for å tilrettelegge for funksjonshemmede på en god måte. Hvem skal bruke anlegget og når, hvordan og hvorfor? Hvem skal ha tilgang og hvem skal bestemme hvem som skal ha tilgang? Det kommer stadig interessante og uinteressante artikler og nyheter om bygging, om hvor og når det skal skje og hvorfor og hvordan. Hva skal det inneholde av baderomsmøbler og hvor mye strøm skal det bruke. Det er mange spørsmål en må ta stilling til i en byggeprosess.

Hvor skal det ligge og hvem eier det?

De har snakket om å bygge et idrettsanlegg/badeland i Sandnes/Stavanger området som er påtenkt til svømming som konkurranse og trening, men også som bademuligheter for publikum. Men her stopper det opp flere ganger pga. interne krangler om hvor det skal ligge og hvem det skal tilhøre. Det er store diskusjoner om hvilken kommune som skal bygge, drive, eie anlegget. Hvem skal få bruke det? Hvem skal få tjene penger på det? Skal det satses på konkurransesvømming eller på turister og publikum?Noen tilbyr seg å investere, noen vil tjene penger og noen vil dra nytte av anlegget. Dette er nok bare et av idrettsanleggene vi hører diskusjon om, for ofte er det mange som vil ha noe å si. Vanligvis kommer partene til en løsning som kan være lønnsom og bra for de fleste involverte partene. Også i dette tilfellet kommer nok partene til å komme til en enighet som vil gagne alle funksjonsklasser i samfunnet vårt etterhvert. I 2015 ble det faktisk innvilget full momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Vi får håpe at dette er noe som vil komme mange funksjonshemmede i de små lokalsamfunnene våre tilgode!

Å vinne gull er ikke det samme som å selge gull

Handikapidrett har kommet for å bli! I flere år har man sett mennesker innen ulike grener, gjøre det som for bare noen år siden var umulig. Handikapidrett inneholder mange grener. Fotball, basket, langdistanse og med flere. Cato Zahl Pedersen er en norsk, funksjonshemmet idrettsutøver. Han har vunnet 13 gull og ett sølv. Har deltatt i langrenn, alpint og friidrett. I dag er han enda en aktiv person som går i fjellet, sykler og holder foredrag. En mann som i årevis har vært et forbilde for både funksjonsfriske og funksjonshemmede. Mye av grunnen til hans suksess, utenom teknologi, er stå på vilje, evnen til å gripe mulighetene og godt vinnerinstinkt.

Wheelchair tennis

Handikapidrett imponerer hele tiden

Det er mange deltakere og lag innenfor de ulike grenene, som har vunnet stort. Enten det er OL eller ved en lokal konkurranse. For en idrettsutøver er det å vinne gull stort, kanskje det aller største. Opp gjennom tidene har man sett flere utøvere som har klart seg bra. De har vunnet mange medaljer og blitt superkjendiser på tvers av grener. De har ikke blitt utsatt for mye sjikane eller mobbing på grunn av deres handikapp. De har heller blitt sett opp til. Dessverre har det vært noen tilfeller med utøvere, som ikke er har vært fullt så ærlige. Kanskje de i realiteten er funksjonsfriske, men føler at om de spiller enten funksjonshemmet eller friskere enn det de er, vil det være veien til rikdom og berømmelse. Det er dumt og det er leit for de det gjelder. Også for de som ser opp til deltakeren eller laget det gjelder. I stedet for å jukse seg til gull, finnes det måter å selge gull på. Med god samvittighet.

Mulighetene er uendelige

Mange tenker på handikapidrett som god underholdning. Det er bedre å tenke på det som en idrett som viser mulighetene. Muligheter for alle med en funksjonsnedsettelse. I Norge har vi ofte sett at mennesker med ulike fysiske utfordringer, har blitt valgt inn til både i storting og bystyret. De har hatt troen på seg selv og sett mulighetene. Veldig mye handler om tilrettelegging, samt aksept og støtte fra samfunnet rundt. Der har Norge kommet mye lenger enn mange andre land. Det viktigste er å vite at mulighetene finnes. Uavhengig av fysiske eller psykiske problemstillinger. Handikapp finnes i alle samfunnslag, det er fremdeles forbundet med mye stigma, men heldigvis finnes det mange flotte mennesker som går foran og viser vei. De er flotte forbilder, som gjør at andre tør komme etter. Samtidig er de med på å andre holdningene til resten av samfunnet. Å vinne gull er en fantastisk opplevelse for enhver idrettsutøver, men i enkelte tilfeller baner dette gullet veien for endrede holdninger.

Handikappvennlig idrett

Wheelchair Cyclist

Handikappidrett omfatter veldig mange grener, og mange idrettslag har gode tilbud til folk med fysiske handikapp. Det er viktig å holde seg i form, uansett sykdom eller skade, og handikappidrett er sosialt, morsomt og utfordrende. De aller beste velger å konkurrere på høyt nivå, og Norge har mange gode utøvere innen handikappidrett.

 

Det er veldig mange grener man kan velge blant. Innen organisert handikappidrett finner man alpint, basketball, boccia, bordtennis, bowling, bueskyting, curling, dans, ispigging, kampsport, kjelkehockey, klatring, fotball, friidrett, goalball, golf, håndball, langrenn, orientering, padling, ridning, seiling, skyting, styrkeløft, tennis, sitski, sykling, svømming, vannski og volleyball.

handicapped man joggers runners running with legs prosthesis silhouette

 

Selvsagt kan tilbudet variere litt etter hvor man bor, men som regel kan det legges til rette for handikappidrett innenfor de fleste idrettslag, i hvert fall når det gjelder idretter for enkeltutøvere. Hvis man vil drive med lagidrett, trenger man flere handikappede utøvere i området for å danne lag, og da kan det hende man må reise til en by for å drive med den idretten man er interessert i.

 

Mange handikappede opplever at de får økt livsglede og mestringsfølelse når de begynner med idrett. Det handler ikke alltid om å konkurrere og vinne, det handler også om å overvinne egne hindringer, og yte maksimalt til tross for sine handikapp og skader. Når man føler at man klarer å prestere, fokuserer man mer på det man kan gjøre enn på det man ikke kan gjøre, og dette er nøkkelen til økt lykke i hverdagen.

 

Større idrettslag har ofte et godt tilbud både til voksne og unge som har skader og handikapp. Dersom det lokale idrettslaget ikke har et tilbud til handikappede, kan man snakke med dem, og kanskje få hjelp og støtte til å skaffe utstyr og treningslokaler.

 

Det blir lagt stor vekt på fysisk aktivitet for unge, og hvis handikappet oppstår etter sykdom eller skade, får man ofte god hjelp av helsevesenet og opptreningssteder. Heldigvis har handikappidrett også fått mer dekning på TV og i aviser de senere årene, og dermed blir det ekstra motiverende å følge de store stjernene direkte når de konkurrerer i internasjonale mesterskap. Trening gjør livet litt lysere.

Kjente idrettsutøvere i handikappsidrett

Kjente idrettsutøvere i handikappsidrett 2

Til tross for at færre norske utøvere deltar i internasjonale konkurranser for funksjonshemmede nå enn før, klarer Norge likevel å imponere i store mesterskap. En av de beste utøverne våre er Sarah Louise Rung. Hun deltar i svømming, og sikret seg blant annet to gullmedaljer og to sølvmedaljer under de paralympiske leker i London i 2012. Andre meritter hun kan vise til er sju VM-gull, ett VM-sølv og en VM-bronse. Hun har også tatt en rekke medaljer i EM. I 2011 vant hun fire EM-gull og ett EM-sølv.

 

Hun har satt flere norske rekorder, og under VM i 2015, sikret hun seg fire gull. To av dem ble tatt i løpet av bare 42 minutter. I tillegg fikk hun med seg en bronse fra samme mesterskap. Nå er de paralympiske lekene i Rio 2016 det store målet.

 

En annen svømmer som imponerer, er Andreas Bjørnstad. Han har vunnet NM-gull, og i 2015 vant han VM-sølv og sikret samtidig enda en kvoteplass til Norge under de paralympiske leker 2016. I tillegg til VM-sølv, sikret han seg en fjerdeplass og fire norske rekorder. Han blir også en utøver å håpe på i Rio 2016.

Disable Handicap Sport Paralympic Games

 

En annen utøver som sikret Norge en ny kvoteplass til Rio, er Anne-Cathrine Krüger. Hun konkurrerer i skyting, og i verdenscupen i Sydney 2015 gjorde hun det så bra at Norge får med én ekstra skytter til de paralympiske leker i 2016. Der kan det også bli mange medaljer.

 

Innen vinteridrett, har Nils-Erik Ulset gjort det stort. Han konkurrerer både i skiskyting og i langrenn, og har vunnet medaljer i VM og de paralympiske vinterleker. Han har tatt flere gullmedaljer, i tillegg til sølv og bronse.

 

Trygve Steinar Toskedal Larsen har også deltatt i både langrenn og skiskyting.

 

På kvinnesiden innen vinteridretten finner vi blant annet Mariann Marthinsen Vestbøstad. Hun har faktisk deltatt både i de paralympiske sommerlekene (svømming) og i vinterlekene (langrenn).

 

Andre stjerner som imponerer, er kjelkehockeylandslaget, som blant annet sikret seg bronse under vinterlekene i Vancover, da de slo Canada på hjemmebane. Norge stiller også med lag innen rullestolcurling, og herrelandslaget kler seg gjerne like fargerikt som vårt andre curlinglandslag på herresiden.